SCHOLARSHIP AND TECHNOLOGY IN THE HUMANITIES

ELVETHAM HALL, HAMPSHIRE, ENGLAND, 9.-12. MAI 1990

Jostein H. Hauge


Hva skjer med de humanistiske vitenskaper etter hvert som databehandling og nye informasjonsteknologiske metoder gjør sitt inntog? Blir forskningen bedre, arbeidsforholdene endret og problemområdene nye? Dette var noen av de tema som ble tatt opp på konferansen Scholarship and Technology in the Humanities, som ble arrangert i fellesskap av Office for Humanities Communication i England og American Council of Learned Societies i USA.
Til konferansen var invitert et 50-talls forskere, universitetslærere og forskningsadministratorer, hovedsakelig fra USA og England. Fem deltakere var invitert fra Frankrike, Belgia, Italia og Norge.
En rekke av de tema som ble tatt opp virket velkjente for den norske deltakeren. Konferansen viste også at selv om f.eks. USA er langt fremme på spesielle områder, synes databehandling i de humanistiske fag i vårt land ikke å stå noe tilbake i forhold til nivået i de øvrige land som var representert på konferansen. I mange foredrag ble også en nasjonal informasjonsteknologisk infrastruktur i de humanistiske fag sterkt etterspurt. Ikke minst her synes vi å ligge langt fremme i Norge.
Nedenfor vil jeg gi en del sammendrag fra og kommentarer til de viktigste foredragene.
Professor J. Hillis Miller (Department of English and Comparative Literature, University of California) tok i sitt foredrag "Literary Theory, Telecommunications and the Making of History" opp spørsmålet om hvordan moderne informasjonsteknologi ville innvirke på litteraturundervisning og litteraturforskning. I hoveddelen av sitt foredrag viste Miller hvordan litteraturvitenskapen (i alle fall i USA) i de siste årtier er blitt mer og mer vendt mot litteraturteori. Det ble også vist hvordan den politiske, sosiale og kulturelle utviklingen har ført til nye lesemåter, d.v.s. en ny bruk av de litterære tekster.
Mens en tidligere hadde konsentrert seg om nærlesing av tekster og studium av deres litterære kontekst, blir litteraturen i dag ofte innfallsport for politisk, ideologisk og sosial analyse og kritikk. Dette betyr igjen at språklig databehandling i sine vanlige former (ofte konsentrert om ordanalyse) ikke lenger er så relevant for litterære studier. Derimot vil nye metoder som hypertekst og bruk av multimedia metoder kunne komme litteraturvitenskapen direkte til gode. Mulighetene ligger nå til rette for å skape undervisnings- og forskningsrettede litteraturdatabaser som også omfatter kildemateriale i tekstlig, billedlig og eventuelt lydlig form. Moderne informasjonsteknologi vil dessuten skape forutsetninger for forskersamarbeid gjennom elektroniske nettverk og også en helt ny tilgang til bibliografisk og annen informasjon.
Dr. Antonio Zampolli (Instituto di Linguistica Computationale, Pisa) gjennomgikk i sitt foredrag "Computational Linguistics and Linguistic Research" utviklingen av datalingvistikk. Datalingvistisk forskning sikter mot å utvikle formelle lingvistiske metoder til automatisk analyse og produksjon av setninger. Gjennom årene har datalingvistisk forskning fått en avgjørende innflytelse også på generell lingvistisk teori og metode, slik at skillet mellom de to fagfeltene i dag er langt mindre enn tidligere. Zampolli gjennomgikk også det store arsenal av metoder og programmer som nå finnes innenfor språklig databehandling i videre forstand. Han mente at det fremover vil bli svært viktig å utvikle et nærmere samarbeid mellom de to feltene, bl.a. for å utvikle kraftige og robuste tekstanalyseprogrammer. Ikke minst vil bruken av slike bli svært betydningsfulle i det store databaserte tekst- og dokumentmarkedet som nå utvikler seg i alle industrialiserte land. Datastøttet språkindustri vil bli en betydelig industrisektor i fremtiden, og her må både datalingvister, og lingvister for øvrig, på banen. Men også til tekstbasert forskning i humanistiske fag bør de metoder og programmer som er utviklet i datalingvistikk og språklig databehandling komme langt bedre til utnyttelse enn i dag. Zampolli tenkte her bl.a. på utvikling av kraftige tekstanalyseverktøy som også var tilpasset bruk på eldre tekster.
Med tanke på det omfattende arbeid som utføres årlig innenfor datalingvistikk og datamaskinell språkbehandling ble det fremhevet som overordentlig viktig at det kan skapes vitenbrønner slik at man i nye prosjekter kan bygge på den (data)lingvistiske innsikt som tidligere er nådd og på det omfattende tekstgrunnlag i datamaskinell form som alt foreligger. I dag er situasjonen ofte den at nye prosjekter starter på null-punktet. Her bør man satse på en helt annen forskningsstrategi, som kan gi en kumulativ effekt av det arbeid som forskerne driver.
Professor W. Robert Connor (National Humanities Center, North Carolina, USA) startet sitt foredrag "Scholarship and Technology in Classical Studies" med å påstå at "No other humanistic field (except perhaps linguistics) has comparable access to such comprehensive and sophisticated computerization [as the classical studies]". Men på tross av dette, mente Connor, har ikke databehandlingsmulighetene bidratt særlig mye til mer ambisiøs forskning i de klassiske fag og gitt grunnlag for nye typer problemstillinger.
I dag finnes hele den klassiske, greske litteratur på CD-ROM (fra Thesaurus Linguae Graecae) og arbeidet med å tilrettelegge alle latinske tekster før år 200 f.Kr. er godt i gang (Packard Humanities Institute). Men på tross av databehandlingsmulighetene er det få (ennå) som publiserer større artikler som bygger på bruk av databaserte teksttilfang. Foredragsholderen fant også forklaringen på det: I datamaskinelt arbeid har det til i dag vært vanskelig å trekke inn tekstvarianter og tolkningsmateriale, noe som er sentralt i klassisk analyse. Også temaene forandrer seg: Språklig baserte/filologiske analyser har (i USA) veket for "interpretative questions and on the writing of essays and monographs of social themes, cultural history and literary criticism". Tematiske studier er altså kommet i fokus, og i studier av tekster for slike formål forutsettes det for en datamaskinell analyse at det legges inn et omfattende sett av relevante (tema)-kategorier. Dette betyr imidlertid ikke at Connor mener at informasjonsteknologi vil være verdiløs! Når det gjelder tekstbehandling, litteratursøking, publisering, databasebruk og faglig kommunikasjon vil informasjonsteknologi bety dramatiske omveltninger også innenfor de klassiske fagene. Ikke minst vil elektroniske nettverk mellom forskere føre til nye samarbeidstradisjoner mellom vanligvis små og isolerte fagmiljøer.
I foredraget "History, Historians and the New Technology" tok Dr. Deian R. Hopkin (Department of History, The University College of Wales, Aberystwyth) og Dr. Peter Denley (Department of History, Queen Mary & Westfield College, London) opp hvordan vår historie og den historiske forskningen blir avgjørende bestemt av den informasjonsteknologiske utvikling. Ettersom menneskenes liv og samhandlingsmønstre blir mer kompliserte, blir også historisk forskning mer omfattende: "The more complex social activity becomes, the more complex its history". Om engelsk historisk forskning ble det uttalt at informasjonsteknologi alt hadde ført til utvikling av nye kvantitative og statistiske metoder og gitt grunnlaget for historisk modellering utført i datamaskinen. Også forskning med basis i nominative data har ført til nye datamaskinelle metoder for lenking av historiske data, familierekonstruksjon osv. Men ikke minst er det blitt viktig at historiske analyseresultater kan etterprøves:

"In the past, given that historians recognised the impossibility of exploring all the available source material, a form of paradigm analysis evolved by which historical explanation could be predecated on a judicious selection of examples. This is not to suggest that historians were in any way dishonest, but it was always very difficult to retrace all the steps taken from research to publication and this often forced historians into conducting debates through surrogate evidence - "My example is more relevant than yours". Computers, however, have changed the context in which research is conducted by providing transportable versions of source material."

Det haster med å lære opp historiestudenter til å ta i bruk et bredt register av datamaskinelle verktøy i universitetsundervisningen i historie. Heretter vil nær sagt alt sentralt historisk tall- og tekstmateriale være datalagret og bare tilgjengelig for datamaskinell historisk analyse. Ettersom bildeinformasjon også blir mer og mer sentral for historisk forskning, må fremtidens historiske forskere også settes i stand til å behandle og analysere bilder, grafisk informasjon og lyd i integrerte informasjonssystemer tilpasset historiske forskningsinteresser.
I foredraget "Connected Images: Hypermedia and the Future of Art Historical Studies" tok George P. Landow (Department of English and Art, Brown University, USA) opp spørsmål vedrørende informasjonsteknologi og kunsthistorisk forskning og undervisning. Han konstaterte først at moderne informasjonsteknologi har kommet de humanistiske fag og spesielt de visuelle fag i møte på helt nye måter. Fra nå av er det mulig å bygge informasjonssystemer for integrert tilrettelegging, lagring og analytisk bruk av bilder, lyd, film, tekster og tall (multimedia).
Allerede interaktiv videoteknologi har gitt kunstfagene en helt ny basis for å presentere og undervise i kunsthistorie. Men nå kommer også digital bildebehandling stadig sterkere inn. Forfatteren, som selv har arbeidet innenfor Intermedia-prosjektet ved Brown University, viste hvordan en i dag kan tilrettelegge multimedia kildemateriale slik at forskerne kan legge inn et omfattende sett med relasjoner mellom enhetene i materialet. Relasjonene, eller lenkene, mellom de ulike deler kan bygges ut og revideres for å tilpasse materialet til stadig nye studie- og forskningsinteresser. Dermed kan en skape nye elektroniske bøker som ikke er bundet av bokens fysiske begrensninger.
Og i fremtiden vil ikke minst integrasjon mellom tekst og bilde og film i elektroniske bøker stå sentralt:

"In fact, one easily envisages holographic, variable size images that would permit the art historian to place an object within a variety of settings. One could, for example, examine objects full-size and within their actual conditions at various times in their history. Furthermore, one could examine individual works with varying lighting, contrast, and vantage points so that one could study, say, Michelangelo's Sistine Chapel from the spatial position of several viewers as well as from one closer to the object. With such technology, which would also permit the art historian to experience objects as they appear at different historical moments, one could examine works within varying contexts provided by changing settings, conditions of the object, and so on."

Også forskjellen mellom undervisning og forskning vil endres:

"The flexibility of the system, however, has proved to narrow the separation between research and class preparation rather dramatically since faculty members can easily draw upon materials of current projects for their teaching."

Gjennom elektroniske nettverk og multimedia informasjonsbaser vil også forskernes samarbeidsmønster få nye former:

"In scholarly terms, these changes imply a greater recognition of the collaborative nature of research and scholarly contribution, and they may also therefore lead to new emphasis on group or collaborative production of texts. Finally, since publication will come to mean gaining access to a particular electronic network or networks, the conception of publication as act and legal entity will also change."

Foredraget viste til fulle hvilke muligheter og utfordringer de visuelle fag står overfor i fremtiden. Slik sett gir foredraget også viktige impulser til utviklingsarbeid i vårt eget land.
Professor Jean-Claude Gardin (Mission Archeologique Français en Asie Centrale, CNRS, Paris) er bl.a. en nestor innenfor feltet datastøttet arkeologi. I sitt foredrag "The Impact of Computer-based Techniques on Research in Archaeology" tok han for seg utviklingen i de siste 30 år innenfor de deler av arkeologi som har benyttet databehandling. Gardin hevdet at det nå er en lang rekke metoder og teknikker som kan støtte forskningsarbeidet i arkeologi innenfor hele spekteret av arbeidsoppgaver fra gjenstandsregistrering via analyse til publisering av arkeologiske data og forskningsresultater. Men likevel var Gardin skeptisk til gevinsten ved databehandling når det gjelder arkeologisk forskning. Utviklingen av mer formalistiske metoder for å belyse arkeologiske gjenstander og datamaskinelle hjelpemidler for analysen betyr ikke nødvendigvis at vår kunnskap om fortiden blir større:

" ... my conclusion would be that the development of IT in archaeology is likely to be one of the more powerful factors in the emergence or revival of fundamental issues that have in fact nothing to do with computers. The major one concerns the status of the symbolic constructs which we publish as scholarly commentaries of archaeological remains. Their reformulation in computable terms, motivated by an urge to take advantage of IT, brings out as clearly as we may wish the components of the architecture, i.e. the decisions which authors have taken, even if unconsciously, in selecting the materials and making sense of them through representation and processing techniques that are all but "natural", despite standing references to natural language and natural logic. Questions of decidability inevitably follow, as our computing exercises reveal the range of indeterminacy observed at every step of the calculus when we cumulate the knowledge bases of individual scholars."

Og i bedømmelsen av utvalgsteknikker (sampling) legger Gardin heller ikke fingrene imellom:

"Let me first pass quickly over the case of sampling techniques, only to recall that they belong to the set of ordering methods under review in the broad sense proposed. Their severe limitations, both statistical and epistemological, are enough to deter us from expecting that our knowledge of the past will gain much strength from a more widespread use of such techniques through computerization."

Den innsikt man kan få i arkeologi, vil ikke være proporsjonal med omfanget av data. Vi trenger heller en større konsentrasjon om fundamentale teoretiske emner og mer konsentrert studium av vår egen evne til tolking av arkeologiske fakta. Her trakk han inn studiet av hvordan arkeologer tolker arkeologiske gjenstander som man ikke har noen tidligere kunnskap om:

"... our experts will inevitably have to draw upon their respective knowledge of material culture in general, ancient or modern, native or foreign, in order to come up with some proposal in their effort to salvage some piece of the human heritage, or their professional reputation. Thus, even in this case, the objects or phenomena selected and recorded as "data" are but a reflection of our past experience as interpreters - professional or other."

Gjennom dette og andre utsagn ønsket Gardin å få frem hvor skadelig det vil være for arkeologene ukritisk å ta over metodene fra naturvitenskapelig forskning. Også i datamaskinelt arbeid må vi basere oss på bruk av forskernes totale intellektuelle evner, som bl.a. omfatter evnen til tolkning og analogislutning.
Gardins synspunkter burde interessere også norske arkeologer med sin imøtegåelse av den (vanlige?) oppfatning om at datateknologi i seg selv gir muligheter for mer eksakte vitenskapelige data og dermed et nytt grunnlag for arkeologisk forskning.
I noen avsluttende foredrag ble det påpekt hvordan vi i dag bør forberede de humanistiske faglige miljøene på bruk av moderne informasjonsteknologi, og ikke minst forberede studentene på nye arbeidsredskaper. Det ble særlig pekt på at informasjonsinnhenting, forskersamarbeid og publisering vil bli radikalt endret i årene som kommer.
I lys av de tema som ble tatt opp i de faglige foredragene, kan det virke underlig at anbefalingene fra konferansen er rettet mot tiltak innenfor biblioteksektoren. Dette kommer trolig først og fremst av at (særlig de amerikanske) deltakerne følte sterkt behovet for å få internasjonal støtte til utvikling av bedre biblioteksfunksjoner for humanistisk forskning i sine hjemland. Anbefalingene gjengis nedenfor i den opprinnelige språkform.
Dersom noen finner de tema som er tatt opp i rapporten av interesse, kan de henvende seg til referenten for nærmere informasjon.

DRAFT

Resolutions adopted at the Conference on Humanities, Technology and Libraries convened at Elvetham Hall, 9-12 May 1990

  1. Support the rapid retrospective conversion of manual catalogs of a. printed and b. manuscript holdings for greater access and bibliographic control.
  2. Encourage international cooperation and division of labor to this end, especially in the construction of a. national union catalogs, b. national authority files.
  3. Encourage international electronic, online links and access to national bibliographic databases.
  4. Support parallel conservation efforts to save disintegrating, printed materials in other formats together with full bibliographical access to these alternative formats.
  5. Encourage increased conversion of texts to machine-readable formats and improved electronic transmission of texts.
  6. Support standardization of formats for electronic storage of humanities data, shared responsibility for selection and storage and develop full access to stored files by integrating records and access through established bibliographic utilities and networks.
  7. Encourage the development of standardized, multi-lingual, computational tools for text analysis and information retrieval to utilize these databases.
  8. Develop cost studies and evaluation techniques to optimize the creation and use of tools while minimizing the costs of development and construction.
  9. Encourage urgent and extensive discussion on the national and international copyright issues raised by technological developments, with a view to achieving a balance between the need for wide scholarly access to materials and the protection of the interests of their producers.
  10. Employ all available means to disseminate and promote these resolutions, both individually and collectively, so that the combined weight of humanities scholars and institutions can be committed to the implementation of these resolutions.